Det er to standard I-bjelkeformer:
Rullet I-bjelke, dannet avvarm rullende,kald rullendeellerekstrudering(avhengig av materiale).
Platebjelke, dannet avsveising(eller av og tilboltingellerRiveting) plater.
I-bjelker er vanligvis laget avstrukturelt stålmen kan også dannes fraaluminiumeller andre materialer. En vanlig type I-beam errullet stål joist(RSJ) – noen ganger feilaktig gjengitt somforsterket stålbjelke.BritiskogEuropeiske standarderangi også Universal Beams (UBs) og Universal Columns (UCs). Disse seksjonene har parallelle flenser, i motsetning til den varierende tykkelsen på RSJ-flenser som sjelden nå rulles i Storbritannia. Parallelle flenser er lettere å koble til og fjerne behovet for avsmalnende skiver. UCer har lik eller nesten lik bredde og dybde og er mer egnet til å være orientert vertikalt for å bære aksial belastning som kolonner i fleretasjes konstruksjon, mens UBs er betydelig dypere enn de er brede, er mer egnet til å bære bøyelast som bjelkeelementer i gulv.
I-bjelker– I-bjelker konstruert av tre medfiberboardog/ellerlaminert finér tømmer– blir også stadig mer populært i bygg og anlegg, spesielt boliger, da de både er lettere og mindre utsatt for fordreining enn fast tre.bjelker. Imidlertid har det vært en viss bekymring for deres raske tap av styrke i en brann hvis de er ubeskyttet.
Design for bøyning
En stråle under bøyning ser høye belastninger langs de aksiale fibrene som er lengst franøytral akse. For å forhindre feil må det meste av materialet i bjelken være plassert i disse områdene. Relativt lite materiale er nødvendig i området nær den nøytrale aksen. Denne observasjonen er grunnlaget for I-beam tverrsnitt; Den nøytrale aksen går langs midten av nettet som kan være relativt tynn, og det meste av materialet kan konsentreres i flensene.
Den ideelle strålen er den med minst tverrsnittsområde (og krever dermed minst mulig materiale) for å oppnå en gittseksjon modulus. Siden seksjonsmodulusen avhenger av verdien avøyeblikk av treghet, må en effektiv stråle ha det meste av materialet plassert så langt fra den nøytrale aksen som mulig. Jo lenger en gitt mengde materiale er fra den nøytrale aksen, jo større er seksjonsmodulus og dermed kan et større bøyemoment motstås.
Når du designer en symmetrisk I-stråle for å motstå påkjenninger på grunn av bøying, er det vanlige utgangspunktet den nødvendige delen modulus. Hvis det tillatte stresset erog det maksimale forventede bøyemomentet er, gis den nødvendige delen modulus av[3]
hvorer øyeblikket for treghet i bjelketrsnittet oger avstanden til toppen av strålen fra den nøytrale aksen (sestråle teorifor mer informasjon).
For en bjelke av tverrsnittsområdeog høyde, vil det ideelle tverrsnittet ha halve området på avstandover tverrsnittet og den andre halvdelen på avstandunder tverrsnittet.[3]For dette tverrsnittet
Imidlertid kan disse ideelle forholdene aldri oppnås fordi materiale er nødvendig på nettet av fysiske årsaker, inkludert å motstå buckling. For bredflensbjelker er seksjonsmodulus ca.
som er bedre enn det som oppnås ved rektangulære bjelker og sirkulære bjelker.
Problemer
Selv om I-bjelker er utmerket for enveis bøyning i et fly parallelt med nettet, fungerer de ikke så bra i toveis bøyning. Disse bjelkene viser også liten motstand mot vridning og gjennomgår seksjonssprang under vridningslasting. For torsjon dominerte problemer,boks bjelkerog andre typer stive seksjoner brukes i stedet for I-strålen.
Former og materialer (USA)
I USA er den mest nevnte I-beam den brede flensen (W) formen. Disse bjelkene har flenser hvis innvendige overflater er parallelle over det meste av deres område. Andre I-bjelker inkluderer American Standard (utpekte S) former, der indre flensflater ikke er parallelle, og H-hauger (utpekt HP), som vanligvis brukes som haugfundamenter. Brede flensformer er tilgjengelige i grad ASTM A992,[4]som generelt har erstattet de eldre ASTM-karakterene A572 og A36. Områder av utbyttestyrke:
A572:42 000–60 000 psi (290–410 MPa), med 50 000 psi (340 MPa) som vanligste
A588:Ligner på A572
A992:50 000–65 000 psi (340–450 MPa)
Som de fleste stålprodukter inneholder I-bjelker ofte noe resirkulert innhold.
Standarder
Følgende standarder definerer formen og toleransene til I-beam stålseksjoner:
Europeiske standarder
EN 10024, Varmvalset konflens I-seksjoner – Toleranser på form og dimensjoner.
EN 10034, Strukturell stål I og H seksjoner – Toleranser på form og dimensjoner.
EN 10162, Kaldvalsede stålseksjoner – Tekniske leveringsbetingelser – Dimensjonale og tverrsnittstoleranser
AISC-håndbok[redigere]
DenDet amerikanske instituttet for stålkonstruksjon(AISC) publiserer Stålkonstruksjonshåndboken for utforming av konstruksjoner av ulike former. Den dokumenterer de vanlige tilnærmingene,Tillatt styrkedesign(ASD) ogDesign av belastnings- og motstandsfaktor(LRFD), (starter med 13.ed.) for å lage slike design.
Annen
ASTM A6, Amerikanske standardbjelker
ER 808– Dimensjoner varmvalset stålbjelke, søyle, kanal og vinkelseksjoner
AS/NZS 3679.1– Australia og New Zealand standard[5]
Betegnelse og terminologi
I kategorienUSA, er stål I-bjelker vanligvis spesifisert ved hjelp av bjelkens dybde og vekt. For eksempel er en "W10x22"-bjelke omtrent 254 mm i dybden (nominell høyde på I-strålen fra yttersiden av en flens til den ytre siden av den andre flensen) og veier 33 kg/m. Brede flensseksjonsbjelker varierer ofte fra deres nominelle dybde. Når det gjelder W14-serien, kan de være så dype som 580 mm (22,84 tommer).[6]
ICanada, er stål I-bjelker nå ofte spesifisert ved hjelp av bjelkens dybde og vekt i metriske termer. For eksempel er en "W250x33"-bjelke omtrent 250 millimeter (9,8 tommer) i dybden (høyde på I-strålen fra yttersiden av en flens til den ytre siden av den andre flensen) og veier omtrent 33 kg/ m (22 lb / ft; 67 lb / yd).[7]I-bjelker er fortsatt tilgjengelige i amerikanske størrelser fra mange kanadiske produsenter.
IMexico, kalles stål I-bjelker IR og spesifiseres vanligvis ved hjelp av bjelkens dybde og vekt i metriske termer. For eksempel er en "IR250x33" bjelke ca. 250 mm (9,8 tommer) i dybden (høyden på I-strålen fra yttersiden av en flens til den ytre siden av den andre flensen) og veier ca. 33 kg/ m (22 lb / ft).[8]
IIndiaI-bjelker er angitt som ISMB, ISJB, ISLB, ISWB. ISMB: Indian Standard Medium Weight Beam, ISJB: Indian Standard Junior Beams, ISLB: Indian Standard Light Weight Beams og ISWB: Indian Standard Wide Flange Beams. Bjelker er angitt i henhold til respektive forkortede referanser etterfulgt av dybden på seksjonen, for eksempelISMB 450, der 450 er dybde på seksjon i millimeter (mm). Dimensjonene til disse bjelkene er klassifisert i henhold til IS:808 (i henhold tilBIS).[sitat nødvendig]
I kategorienStorbritannia, angis disse ståldelene vanligvis med en kode som består av hoveddimensjonen (vanligvis dybden)-x-den underordnede dimensjonen x-massen per meter-endelse med seksjonstypen, alle målinger er metriske. Derfor vil en 152x152x23UC være en kolonneseksjon (UC = universell kolonne) på omtrent 152 mm dybde 152 mm bredde og veier 23 kg / m (46 lb / yd) lengde.[9]
IAustralia, kalles disse ståldelene vanligvis Universal Beams (UB) eller Columns (UC). Betegnelsen for hver av dem er gitt som den omtrentlige høyden på bjelken, typen (bjelke eller søyle) og deretter enhetens meterhastighet (f.eks. en 460UB67.1 er en omtrent 460 mm (18.1 in) dyp universell stråle som veier 67.1 kg/m (135 lb/yd)).[5]
Cellulære bjelker
Cellulære bjelkerer den moderne versjonen av den tradisjonelle "castellated bjelke" som resulterer i en bjelke omtrent 40-60% dypere enn foreldreseksjonen. Den nøyaktige ferdige dybden, cellediameteren og celleavstanden er fleksible. En cellulær stråle er opptil 1,5 ganger sterkere enn foreldreseksjonen og brukes derfor til å skape effektive store spankonstruksjoner.[10]










